Andra Händelser:

• Yrke: Riddare

Noteringar:

var i maj 1353 endnu kun væbner, men Norges Riges Råd og beseglede kong Magnus' brev om dronning Biancas morgengave, købte 4. aug. samme år to gårde i Borge sogn og var da ridder („herra Suale Oluirsson"), var 1356 sysselmand i Hallogaland, købte 1368 et laksefiskeri i Ryfylke af hr. Sigurd Hafthorsson, gav gods til kannikkerne i Oslo, var død 1389.

Familj/Make/Maka: Okänd. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Andra Händelser:

• Yrke: Befallningsman i Tröndelag

Noteringar:

Otte Rømer (Reymare), f. ca.1340, d. ca.1411, har i slektshistorisk sammenheng tradisjonelt vært oppført som sønn av ridder og riksråd Svale Ølversson som omtales flere ganger i årene etter svartedauden. Svale døde i 1363. Det finnes to oldbrev som nevner en forbindelse mellom ham og Otte Rømer. Det ene er skrevet i Bergen 1389. Her fremgår det at Svale Ølversson hadde eid noen sjøhus i Bergen og at Otte fulgte etter ham som ny eier. Det andre brevet er skrevet på Tomb i Råde 1399. Det gjelder et forlik om grensen mellom to eiendommer. På baksiden av brevet er det skrevet med håndskrift fra 1500-tallet: "Hr. Otte Rømerz godz og Halfwer Halduarssonz som var Hr. Svale Aulverssons godz." Det er imidlertid ingen av disse to brevene fra middelalderen som gir noen håndfaste opplysninger om slektskapsforholdet mellom Svale Ølversson og Otte Rømer. Heller ikke andre middelalderkilder gir uomtvistelige belegg for at de var far og sønn.Erling Vidkunssons seglOtte Rømer ble gift med Gjertrud som dessverre ikke nevnt med patronymikon eller familienavn. Man har likevel antatt at hun var datter av ridder Erling Vidkunsson (ca.1292 - 1355) av Bjarkøy og Giske, Norges rikeste og fornemste mann på sin tid. Han var eier av Giske-, Bjarkøy og Stovreim-godsene og var gift med Elin Toresdatter Tornberg, datter av kansler Tore Håkonsson, og gjennom henne fikk han også store eiendommer på Østlandet. Erling Vidkunsson ble ridder 1316, og ledet det norske riksstyret i perioden 1323 - 1331 som drottsete (visekonge) for den umyndige Magnus Eriksson (1316 - 1374), Norges og Sveriges felleskonge fra 1319.Etter noen kritiske undersøkelser vedrørende enkelte middelalderslekter, er det fremsatt formodninger om at det heller var Svale Ølversson som var far til Gjertrud, og ikke som før antatt far til Otte Rømer. Videre hevdes det at Ottes far var Henning Henningsen Rømer og at sistnevnte var sønn av Henning Rømer som nevnes år 1304. Et forsøk på å sette opp en slektstavle med Otte Rømers avstamning er gjort her. Men uansett om Gjertrud var en Erlingsdatter eller en Svalesdatter, så har man holdt fast på antakelsen om at det var hun som arvet Austrått, og at Otte Rømer ble herre til gården og godset da han giftet seg med henne i 1361. I historien er Otte Rømer nevnt som den mektigste og den mest kjente av Rømerslekten.Eksempel på brev fra denne tidenDen 29.september 1361 skrev kong Magnus Eriksson (nevnt ovenfor) og hans sønn Håkon 6. Magnusson (1380 - 1380), som ble konge i Norge i 1355, et brev på Båhus slott. Det heter i brevet at Otte Rømer hadde vært meget lenge i deres tjeneste, og var pålitelig og pliktoppfyllende. Kongene ville derfor lønne ham godt og gi ham noe gods som hadde tilhørt baron Audun Hugleiksson Hestakorn (ca.1245 - 1302), men som etter hans død var tilfalt kronen.Otte Rømer var til stede på Båhus 1. juli 1370. Han forsegler da kong Håkon Magnussons kunngjøring om våpenhvile med hanseatene. Otte Rømer forseglet også en rekke andre dokumenter.Et nytt våpenmerke kom til Austrått med Otte Rømer: Skjoldet er delt i to felter, i første felt en halv lilje fast på delingen, i andre felt to bjelker.I 1372 ble Otte Rømer utnevnt til skattemester og befalingsmann i Trøndelag. Han ble utnevnt til sysselmann i Hålogaland i 1385.Da kong Håkon Magnusson døde 1380, ble sønnen Olav Håkonsson, som da var 10 år gammel, kåret til konge på Øreting. Det ble opprettet et formynderråd, og Otte Rømer ble valgt til medlem av rådet som skulle forestå lovgivningen og ivareta utenrikspolitikken. Otte Rømer var med i formynderrådet til kong Olav døde i 1387.I 1393 ble Bergen angrepet av vitalianerne (tyske sjørøvere) med hær og flåte. De var utrustet av slektninger av Albrecht av Mechlenburg (ca.1340 - 1412), som var søstersønn av Magnus Eriksson og svensk konge 1364 - 1389. Tyskerne ville at Bergens borgere skulle hylle Albrecht som Norges konge. Otte Rømer var da i Trøndelag, men han seilte med sine menn til Bergen og overmannet sjørøverhæren som bestod av 18 skip og 900 mann, og gjenerobret Bergenhus festning. Otte hadde rang som væpner enda i 1397, men fikk seinere ridderverdighet, antakelig i København i 1399.Otte Rømer arvet som nevnt ovenfor, noen sjøhus i Bergen. Siden kjøpte han flere hus der i byen. Han eide dessuten gårder i Steigen, Brønnøy, Strinda og andre steder. Han drev også redervirksomhet. Skipet "Reimar Sudine" som forliste ved Torshavn, skal ha tilhørt ham. Otte Rømer døde ca. 70 år gammel i 1411. Det skal ha vært nært slektskap mellom ham og erkebiskop Aslak Bolt.Gjertrud til Austrått og Otte Rømer hadde tre barn:Svale, f.ca.1363. Han arvet Stovreim, var riksråd og væpner, deltok i riksrådforhandlinger i Marstrand 1389. Han var blant arvingene til Nordfjordsgodsene.Margrete, f.ca.1365, g.m. Gaute Erikson Galtung fra Stedje i Sogn. Slektsgården var Torsnes i Jondalen i Hardanger. Han var riksråd og ble valgt som utsending i viktige saker. Margrete og Gaute ble begravet i Gimsøy kloster.Elsebe, d. ca 1448. Hun overtok Austrått.

Familj/Make/Maka: Gertrud Erlingsdatter. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Elsebe Ottesdatter Rømer var datter av Otte Rømer og Gjertrud til Austrått. Hun ble gift med Jakob (Jep, Jeppe) Fastulvsson, sønn av Fastulv Ingvaldsson, som igjen var sønn av ridder Ingvald Estridsson, medlem av Sveriges riksråd og høvedsmann på Stockholm slott.Jakob Fastulvsson er første gang nevnt i hylningsbrev i 1388, da han var væpner og nest yngste medlem i riksrådet, og deltok i Oslo i kåringen av dronning Margrete Valdemarsdatter til riksstyrer. Han ble utnevnt til ridder og er seinere nevnt ved flere anledninger fram til 1424.I 1424 var han i Trondheim sammen med sønnene Narve og Mats og deltok da som dommer i en arvesak. Det antas at Jakob da var befalingsmann i Trondheim. Han hadde en slektning, Narve Ingvaldsson, som var befalingsmann på Båhus festning. Ifølge en opptegnelse gav Jakob Fastulvsson en gård i Skogn til Trondheim domkirke.Jakob Fastulvsson døde før 1428. Elsebe levde lenger enn ektemannen, og døde ca.1448. Det er nevnt at hun gav 1 markbol av en gård i Frosta til sin frende Aslak Bolt for frendskaps skyld. Med samtykke av sønnene Narve og Mats gav hun flere gårder til domkirken i Trondheim.Jakob Fastulvsson og Elsebe Ottesdatter Rømer hadde tre barn:Narve, nevnt 1424 - 1444, Austrått, g.m. Philippa Borkvardsdatter (Krummedike), d.1453. En datter. Philippa ble gang g.m. Henrik Jensson (Gyldenløve), d.ca.1478. I sitt andre ekteskap ble den sistnevnte g.m. Eline Nilsdatter Kane, nevnt 1478.Mats, nevnt 1424 - 1455 på Sigerstad (?). Han ble gift med Gro Alvsdatter (Bolt), d. etter 1472. To sønner og en datter.Gjertrud, d. ca.1470, 1.gang g.m. Håvard Bottolfsson (av Finne-ætten), nevnt 1390 - 1438. 2. gang ble Gjertrud g.m. Magnus Hogenskild, nevnt 1447 - 1462.Disse tre barna og etterkommerne deres er blitt kalt de yngre Rømere. Selv brukte de ikke dette slektsnavnet.

Familj/Make/Maka: Jacob Fastulvsson. Jacob (son till Fastulv Ingvaldsson) dog (före 1428). [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Andra Händelser:

• Yrke: Norsk Riddare

Noteringar:

Narve Jakobsson (Jepsson, Jeppesson) er nevnt 1424 - 1444 på Austrått. Han var sønn av Elsebe Ottesdatter Rømer (d.ca.1448) og ridder Jakob (Jep, Jeppe) Fastulvsson (d. før 1428), som trolig var befalingsmann i Trondheim en tid. I 1424 var Narve dommer i Trondheim i en stor arvesak om Giske gård. Ved denne tid var han væpner. To år seinere var han blitt riksråd. Han ble av kong Erik av Pommern valgt til å avgjøre og fornye alle tidligere avtaler mellom Skottland og Norges konger om øya Man i Irskesjøen og om Suderøyene (Shetland) ved Skottlands nordkyst.Narve var befalingsmann i Jemtland i flere år og ble slått til ridder, antakelig under kroningen av kong Kristoffer av Bayern. I 1444 ble han av kongen valgt til å sitte i retterting i Norge. Dette er siste gang han er nevnt i live.Narve Jakobsson bodde en tid i Danmark hvor han ble gift med Philippa Borkvardsdatter Krummedike. De hadde en datter, Gjertrud. Etter Narves død ble Philippa ca.1451 gift med Henrik Jensson Gyldenløve. De hadde ingen barn. I brev av 1454 gav Henrik Jensson Gyldenløve forskjellige gårder nordafjells til Trondheim domkirke til årtidehold (årlig sjelmesse) for sin avdøde hustru Philippa. Sjelemessen skulle holdes hvert år på tirsdag nest for Helgemesse (Allehelgensdag, 1. november). Etter Philippas død ble Henrik Gyldenløve gift 2. gang med Eline Kane (nevnt 1478).På Austrått ble det i 1456 skrevet et brev hvor det blir gjort nærmere rede for hvordan hr. Narve fikk eiendommen som gave. I brevet er 10 menn navngitt, deriblant hjelpeprest Jon på Viklem. De kunngjør at de har vært på Austrått og på oppfordring av Henrik Gyldenløve har tatt opp vitnesbyrd av noen av de gamle tjenerne på gården. Tjenerne fortalte at Narves mor, Elsebe Ottesdatter Rømer, hadde sagt at Narve, da han kom hjem fra Danmark med sin hustru Philippa, ikke hadde fått noe heimafølge (medgift, arvelott). Derimot hadde hans bror Mats, og søsteren Gjertrud fått en del penger på den tid deres far levde. Det står i brevet at fru Elsebe ikke hadde mer gull, sølv eller andre kortbarheter å gi hr. Narve. Hun måtte da i stedet gi ham jordegods. Elsebe sendte derfor bud inn til Mære hvor Narve bodde på den tiden, om at at han kunne få Austrått med tilhørende gods på Ørlandet og der omkring. Narve tok imot gården og flyttet til Austrått med hustru og barn.Det fremgår av brevet at Narve seinere hadde reist til Danmark og var, som det står, "nær konung Erik". Nå døde Narve mens han var i Danmark, og hans bror Mats tok hånd om Austrått. På grunn av dette og andre forhold, fremmet Philippa sak, og på riksrådsmøte i Trondheim ble hun tildømt Austrått på vegne av datteren Gjertrud, - Narves og hennes eneste barn:Gjertrud Narvesdatter, d. etter 1502, var gift med Magnus (Stensson) Green, d. 1505.

Familj/Make/Maka: Filippa Borkvardsdotter Krummedige. Filippa (dotter till Borkvard Ivansen Krummedige och Margrete Sture af Gammelgaard) dog (före 1454). [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Andra Händelser:

• Yrke: Norsk Riddare och Riksråd

Noteringar:

nævnes 1424 med Faderen og Broderen, var 1432 Sysselmand i Vime Skibrede, var 1435 Norges Riges Råd og en af Kong Eriks Forlovere ved Forliget i Stockholm med de Svenske, deltog 1436 i Forhandlingerne med den oprørske Amund Sigurdsen Bolt, var 1439 selv tredje sendt til Gulland for at forhandle med Kong Erik, deltog 1441 i Forhandlingerne med de Svenske, beseglede s. A. til Vitterlighed med Kolbjørn Gerst og fører det skrådelte Skjold, var 1447 Ridder og beseglede da i København Skiftet mellem Hr. Sigurd Jonsen og Fru Helene Greve Hans's Enke, beseglede 1450 Kong Christierns Udvælgelse til Norges Konge, beseglede 1455 de Hansestæderne givne Privilegier.

Familj/Make/Maka: Gro Alfsdotter Bolt. Gro (dotter till Alv Haraldsson Bolt och Katrine Jonsdatter (Sudreimsätten)) föddes cirka 1400. [Familjeöversikt] [Familjediagram]